Finn svaret på siden
Et administrativt prosesstre
| Grunnlag | Enhet som må fremgå | Økonomisk bruk |
|---|---|---|
| Innmating eller saltlake | Volum og godkjent innholdsgrunnlag | Råstoffbevegelse |
| Prosesslager | Avtalt fysisk eller innholdsbasert størrelse | Periodens uferdige grunnlag |
| Ferdig salt | Produkt, kvalitet og nettovekt | Lager og leveranse |
| Energi og prosessinnsats | Faktisk målt eller fordelt forbruk | Kostnadsanalyse |
Et illustrativt anlegg bruker 500 000 kroner i avgrenset energi og ferdigstiller 2 000 tonn i perioden. Energi per ferdig tonn blir 250 kroner. Dersom mye prosesslager samtidig bygges opp, må tallet tolkes med varsomhet: deler av energien kan gjelde produkt som ennå ikke er ferdig. Regnskapsmessig kostnadsfordeling må vurderes særskilt.
Unngå dobbel produksjon
Intern flytting fra prosesslager til ferdigvare skal ikke bli både nytt råstoff og nytt salg. Bruk bevegelsestyper med tydelig fra- og tilpunkt. Skill også egen produksjon fra innkjøpt ferdigvare som videreselges.
Ved skift mellom kvaliteter eller produktstørrelser bør produksjonsgrunnlaget følge den faktiske ferdigvaren. En samlet tonnpris kan skjule at ett produkt trenger mer tørking, behandling eller pakking enn et annet.
Avstem mot salg
Leveransebevis, avtalt produkt, fakturert mengde og kundens kvalitetskrav må kunne kobles. Et prisavslag etter analyse endrer ikke nødvendigvis fysisk utlevert mengde.
Avstem prosessen før kostnaden fordeles
Et saltuttak har et faglig godkjent grunnlag som uttrykker innmating og prosessbeholdning i tonn saltinnhold. Det er ikke tonn saltlake. Her forutsettes null inngående prosessbeholdning. Alle tonn i de to lagerberegningene nedenfor uttrykker saltinnhold, også i ferdigvaren. Nettovekt med et annet grunnlag må holdes separat. I det illustrative periodesnittet er 1 600 tonn saltinnhold tilført og fordelt slik:
| Utfall innenfor prosessgrensen | Saltinnhold |
|---|---|
| Ferdigstilt produkt A | 900 t |
| Ferdigstilt produkt B | 500 t |
| Uferdig beholdning ved slutt | 150 t |
| Dokumentert rest eller tap | 50 t |
| Kontrollsum mot innmating | 1 600 t |
Måle- og omregningsgrunnlaget kommer fra fagansvarlig. Økonomi skal ikke selv finne på en faktor fra saltlakevolum til saltinnhold for å få summen til å stemme. Ved endret analyse eller omregning beholdes gammel og ny versjon med årsak.
Ferdigstilt mengde er 1 400 tonn saltinnhold, ikke 1 600. De 150 tonnene i prosessbeholdning er heller ikke en ekstra ferdigvare. Registrer overgangen mellom stadiene med samme parti- eller batchreferanse.
Hold prosessbalanse og ferdigvarelager adskilt
Anta at inngående ferdigvarelager var 200 tonn saltinnhold, og at 1 250 tonn saltinnhold leveres ut i perioden. Med 1 400 tonn saltinnhold ferdigstilt blir sluttlageret 350 tonn saltinnhold: 200 + 1 400 − 1 250. De 150 tonnene som fortsatt er i prosess kommer ikke inn i denne ferdigvaresummen.
Ved pakking eller intern flytting skal fysisk identitet og enhet fortsatt kunne følges. Et nytt varenummer er ikke nytt saltinnhold. Avstem produkt A og B hver for seg dersom kvalitet, kundeavtale eller energibruk er forskjellig.
Fordel energien på et grunnlag som kan forklares
Et eget kostnadseksempel følger 400 MWh dokumentert energi knyttet til de ferdige produktene og oppgitt fellesforbruk, til en antatt pris på 1 500 kroner per MWh. Energi som gjelder uferdig beholdning må følges separat når hele periodens kostnader avstemmes. Energikostnaden i denne kalkylen er 600 000 kroner.
| Energigrunnlag | MWh | Kostnad | Ferdig saltinnhold | Direkte energi per tonn saltinnhold |
|---|---|---|---|---|
| Målt eller dokumentert til A | 270 | 405 000 kr | 900 t saltinnhold | 450 kr |
| Målt eller dokumentert til B | 110 | 165 000 kr | 500 t saltinnhold | 330 kr |
| Fellesforbruk, ikke fordelt her | 20 | 30 000 kr | ||
| Sum | 400 | 600 000 kr | 1 400 t saltinnhold |
De to produkttallene dekker bare den oppgitte direkte energien. De er verken full enhetskostnad eller lagerverdi. Fellesforbruket på 30 000 kroner må være synlig mens fordelingsmetoden vurderes; det skal ikke forsvinne fordi produktlinjene summeres uten det.
Sammenhold måleperioden med leverandørfakturaen. Hvis fakturaperioden omfatter flere dager enn produksjonsrapporten, må forskjellen forklares før produktkostnaden brukes som styringssignal. Hold også prisendring og endret forbruk adskilt: samme MWh kan gi høyere kostnad uten at prosessen har brukt mer energi.
Få økonomirapporten til å vise den riktige årsaken
En måned med mer uferdig beholdning kan ha høy energikostnad og lite ferdig produkt. Da trenger rapporten både prosessbeholdning, ferdigstilt mengde og målegrunnlag. Å dele all periodens kostnad på solgte tonn alene kan gjøre lagerbygging til en tilsynelatende produksjonsfeil.